• Skrevet: 19.03.2017  //  Kl: 13:56  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 2

Hva skjedde? At sønnen min døde? At jeg fikk han i armene mine med en blodig opp klippt body? At jeg holdt kroppen hans imens jeg kjente at hjertet mitt revnet i to og etterlot en stor spiss pil i brystet mitt? 

Ingen kan komme over det å miste barnet sitt. Det tror jeg ikke.... Det vet jeg. 

Det kan kanskje være litt voldsomt å skrive det slik jeg gjør men det er jo sant.. Jeg sitter igjen med store traumer som er umulig å komme seg over, som er ufattelig vanskelig å skulle leve med. Det å kjempe for en natts søvn, det å ha matlyst, det å få seg selv til å ta innover seg all den positive energien som man får slik at man kan bruke den som pågangsmot, energi, ja drivkraft. 

Det er så vanskelig noen ganger at av og til så forstår jeg ikke engang hva det er som gjør at jeg klarer alt jeg faktisk gjør. Av og til så skjønner jeg ikke noe. Hvem er jeg? Hva er det jeg ønsker i livet mitt nå? Hvordan skal jeg klare det?.... Jeg savner meg selv, den jeg var og hvordan livet mitt var, dagene, energien, gleden over lykke i hjertet og drømmene for fremtiden. Det er som om noen slo av lyset og jeg står der i mørket. Prøver å finne frem til bryteren igjen. Jeg finner nok aldri den bryteren igjen, trenger ikke å lure meg selv.

Men heldigvis, har jeg de som viser meg veien, gir meg mening i livet og setter et smil om munnen på meg. Takk for det, det er derfor jeg er her fortsatt vet dere. Fordi at det er ikke meg lengre, det er barna mine. Selv om Sebastian ikke er her lengre så er jeg fortsatt mamma til flere.

Jeg må bare tro at jeg endag får holde gutten min igjen å være der for han... kose så mye  at jeg gråter av lykke og ikke sorg. At jeg aldri igjen trenger å sitte sammenkrøpet på gulvet å hulke til øynene blir tørre og kinnene røde. Til nesen renner og kroppen velter seg sammen i en rar følelse av kvalme og urett. At jeg kan finne meg selv igjen å slippe å late som at jeg vet hvor jeg står, hvem jeg er og å late som at jeg er den jeg alltid har vært. Det er jeg ikke men jeg vet at hun er der å venter på meg sammen med Sebastian. 

Da han døde så døde også en stor bit av meg selv. 








 

Marianne Søderkvist Nørholt

Skrevet: 19.03.2017  //  Kl.14:17
Man kan komme videre! Kom foråret i møde og læs for eksempel en cool ebog som "Direktørens sekretærer" av N. Johansson. Den er en fantastisk page turner og man kommer i super godt humør af den!! :)

Victoria Larsen

Skrevet: 19.03.2017  //  Kl.15:54
<3




MEG



24 ÅR, GIFT, TRE BARN.

Hverdagslivet med ett barn for lite.

Benjamin 2011 <3 Mathias 2016

Sebastian <3 2014-2015 <3

+ Venneforespørsel
+ Kontakt

Reklame



Kategorier


Arkiv


Siste innlegg


Lenker


Copyright


Bloggdesign

hits